Gå til innhold

Velkommen

 

 

Sjømatnasjonen Norge

2018

 

 

 

Tall for eksportåret 2017

 

 

 

 

 

 

 

70 % av kloden vår består av vann, men kun

ca 6 %

av den globale matvareproduksjonen kommer fra havet.

 

 

 

 

 

 

 

Av disse 6 prosentene står
Sjømatnasjonen Norge for

2 % av produksjonen

 

 

 

 

 

 

 

Vi er likevel

VERDENS NEST
STØRSTE SJØMATEKSPORTØR

Vi eksporterer nemlig 95 %
av all fisken vi fanger og produserer

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

4 av 10 i Norges 25 viktigste sjømatmarkeder forbinder Norge med sjømat

Kun Japan er på samme nivå, men Norge nevnes først av flest.

Med et av verdens beste forvaltningssystem for fiskeri og havbruk, kombinert med våre naturgitte fordeler og vår kompetanse, svarer norsk sjømat til forbrukeres forventninger når det gjelder både bærekraft, åpenhet, kvalitet og renhet.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I 2017
eksporterte vi norsk sjømat for

94,5 MRD NOK

en økning på 3 % fra 2016

 

 

 

 

 

 

 

2,6 MILL TONN

en økning på  7 % fra 2016

 

 

 

 

 

 

 

TIL 140 MARKEDER

over hele verden

 

 

 

 

 

 

 

Det tilsvarer ikke mindre enn

36 MILL MÅLTIDER

norsk sjømat
hver eneste dag – året rundt

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Havbruk utgjør hele 72 % av de totale eksportverdiene, men bare 38 % av volumet!

Videreforedlingsgraden i Norge er langt større innen fiskeri enn havbruk. 83% av all laks eksporteres som ubearbeidet hel fisk, for torsken går bare halvparten ubearbeidet ut av landet.

 

 

 

 

 

 

Eksport av norsk sjømat fordelt på havbruk og fiskeri – målt i mrd. NOK

 

 

 

 

 

 

 Norsk eksport av sjømat fordelt på havbruk og fiskeri – målt i mill. tonn

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Topp 10 eksportmarkeder

Polen, Danmark, Frankrike, USA, Storbritannia, Nederland, Spania, Sverige, Japan og Italia.

Det er viktig å forstå de reelle varestrømmene, for å forstå hvem som egentlig er sluttkunden og hvem som er våre konkurrenter. Polen, Danmark og Nederland skiller seg ut i denne oversikten fordi vi vet at disse markedene er knutepunkter eller videreforedlingsmarkeder.

Tyskland kommer ikke med på listen over viktige eksportmarkeder, men et varestrømsprosjekt for 2016 utført av Kontali Analyse på oppdrag fra Norges sjømatråd, viser at Tyskland er det landet hvor størst andel av norsk sjømat konsumeres.

 

 

Topp 10 eksportmarkeder – målt i NOK

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Takket være fisken

Fisken er årsaken

Hvorfor bor vi i Norge? Jo på grunn av fisken. Norge ble befolket da iskanten trakk seg vekk fra vår kyst og vi fikk en av de mest ressursrike farvannene i verden. Det er mange som lurer på hvordan vi kan bo så langt nord. Nabo til Nordpolen. Det er ikke perfekte forhold for oss mennesker. Men det er perfekt for fisken. Derfor bor vi her – ganske enkelt.

I et historisk perspektiv er fisken både en økonomisk og kulturell klippe i Norge og da spesielt i kyst-Norge. Fisken har vært med å bygge landet.

Se filmen «There are humans here»:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Visste du at vi i nordmenn

spiser ca 140 sjømatmåltider i snitt per år?

Vi spiser mest fisk på tirsdager, og minst på lørdager.

 

 

 

 

 

 

 

Vi nordmenn er opptatt av

helse, sunnhet og bærekraft,

derfor er det et paradoks at vi stadig spiser mindre sjømat.

 

 

 

 

 

 

 

Det er litt trist når undersøkelser viser at mange nordmenn under 40 år

ikke vet hvordan de skal lage en fiskemiddag,

men det er gledelig å se at nordmenn ønsker å spise mer fisk.

 

 

 

 

 

 

 

4 av 10

anser sjømatnæringen for å være Norges viktigste fremtidsnæring.

 

 

 

 

 

 

 

men kun 6 av 100

ønsker å jobbe i sjømatnæringen i fremtiden.

 

 

 

 

 

 

 

Det norske markedet

 

 

 

 

 

 

 

De unge dropper fisken

Rapporten «Fiskespiseren» viser at sjømatkonsumet i Norge fortsetter å stupe. Vi spiser omtrent 53 kilo sjømat i året. Men for hvert år siden 2013 har vi spist mindre og mindre sjømat.

Nordmenn spiser stadig mindre fisk (NRK)

 

 

 

 

 

 

 

Få fisk tilbake i handlekurven

Frukt og grønnsaker, egg og vegetarmat er i samme situasjon som fisk. Dette er matvarer nordmenn vil legge i handlevogna oftere enn det de faktisk gjør

«3 i uka» er Sjømatrådets kampanje som skal være med på å øke fiskekonsumet med 20 % innen 2021.

 

 

 

 

 

 

 

Situasjonen er ikke så ille som tallene skal ha det til

Vi kjøper mer filet-produkter i stedet for hel fisk, samt at fiskekakene har høyere andel av fisk. Omregnet i rund vekt er reduksjon i konsumet noe mindre enn i kjøpt produktvekt. Sammenlignet med andre land er fortsatt nordmenn en av verdens største konsumenter av sjømat (FAO), kun slått av land som Island, Korea og Portugal.

Betrakter vi Norge som et eksportmarked, estimerer vi eksportverdien av innenlandskonsumet til om lag 6,5 milliarder kroner. Dette betyr at Norge er et svært viktig marked for norsk sjømatnæring.

 

 

 

 

 

 

 

Konkurransen øker

 

 

 

 

 

 

 

Portugal er det største markedet for

Norsk hvitfisk

 

 

 

 

 

 

Portugal, med sine 11 millioner innbyggere, har lenge vært et viktig marked for norsk fisk.

Skulle vi få en dramatisk endring i konsummønsteret eller i konkurransesituasjon vil det kunne få uante konsekvenser for hele den norske hvitfisknæringen.

 

 

 

 

 

 

 

Tøffere konkurransebilde

i Brasil enn tidligere

 

 

 

 

 

I Brasil ser vi en tydelig endring

Historisk sett har Norge vært tilnærmet eneste tilbyder i det brasilianske klippfiskmarkedet, men over de siste årene har Kina tatt stadig større andeler, med blant annet klippfisk av billigere hvitfiskarter.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I Storbritannia har vi

28 % markedsandel på torsk

 

 

 

 

 

 

 

Storbritannia er et annet av våre viktigste hvitfiskmarkeder med hele 28 % markedsandel på torsk. Men bare 13 % er direkte eksport.

Resterende andel kommer fra HUB- eller videreforedlingsmarkeder. Vi må anta at det her ligger et betydelig verdipotensial når over halvparten går via andre markeder først.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Vi har lyktes med å bygge posisjon i flere markeder for flere arter.

Spesielt et historisk produkt som klippfisk, men i senere år også en økende andel eksport av fersk hvitfisk – i tillegg til laks, som gjennom de siste tiårene har overtatt posisjonen som ledende for norsk sjømateksport.

Vi møter stor konkurranse spesielt fra Island, men også i økende grad fra Kina. Vi ser også at rimeligere hvitfiskarter tar større andeler. Fremdeles har vi en sterk posisjon, for eksempel ønsker britene fortsatt torsk og hyse fra Norge.

På den andre siden – vi har lenge sett en positiv vekst når det gjelder markedsandel i flere markeder, eksempelvis Sør-Korea.

 

 

Norge har tatt markedsandeler i Sør-Korea

 

 

 

 

 

 

 

Trump og Brexit

I Storbritannia i 2017 har vi opplevd en reduksjon på 7 % i verdi og 11 % i volum. Svekket valuta og reduksjon i kjøpekraft har mye av skylden.

Samtidig var mange bekymret for hva Trumps inntog ville medføre. Det har ikke fått effekt så langt – for norsk sjømat. Og etterspørselen for spesielt norsk laks har fortsatt, mye fordi Norge produserer laks uten bruk av antibiotika.

USA er faktisk det enkeltmarkedet som har vokst mest i 2017. Med 23 % tilsvarende 1 MRD kroner.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fremtid

 

 

 

 

 

Global prismodell

Sjømatrådet har igangsatt et prosjekt sammen med andre fagmiljøer om å bygge en global prismodell, i første omgang for å si noe om prisen på norsk laks.

Vi utsettes stadig for hendelser som antas å påvirke etterspørselen av norsk sjømat. Det å forstå hvordan disse hendelsene påvirker etterspørselen og pris, blir viktigere enn noen gang. Med bedre forståelse av disse sammenhengene kan vi også si noe om hva som vil skje framover og sett inn tiltak til rett tid og på rett sted.

Vi ønsker at norsk sjømatnæring skal være best mulig rustet til å håndtere markedsmessige svingninger.

 

 

 

 

 

Baseline

Først ser vi lakseprisen under «normale» forhold, det vil si at vi legger til grunn den forventede veksten i global tilførsel av laks på 7 prosent i 2018, og en tilbudsvekst fra Norge på 9 prosent. I tillegg opererer vi med en moderat vekst i etterspørselen som vi har observert de siste årene. Ut fra disse forutsetningene får vi det vi kaller for en baseline-situasjon i vår scenariomodell for 2018.

Modellen indikerer en gjennomsnittpris i 2018 for fersk laks på omtrent 52 kroner per kilo, som er vel 8 kroner lavere enn i 2017. Tar vi utgangspunkt i disse estimatene for volum og pris vil den gjennomsnittlige eksportverdien for laks i 2018 reduseres med 6 %.


Russland åpnes

Vi forventer at om det russiske markedet åpnes, vil si se en rask normalisering av eksporten dit. Modellen viser at dette vil gi en gjennomsnittspris på 55 kr per kilo i 2018,  som er vel 3 kr høyere enn baseline.


Full åpning Kina

Modellen viser at en full normalisering av markedsadgangen til Kina nå i januar vil gi en gjennomsnittspris i 2018 som er nærmere 1 krone og 50 øre per kilo høyere enn baseline-scenariet, altså omtrent 53,5 kr.

Ettersom Kina allerede i dag får laks via andre land i Asia er effekten av en normalisering av markedsadgangen relativ beskjeden på kort sikt.


Åpning av begge

Hvis vi får full tilgang til både det kinesiske og russiske markedet blir gjennomsnittprisen vel 56 kr per kilo, noe som er nærmere 4 kroner høyere enn i baseline-scenariet.

Vi ser at en åpningen av Russland vil ha dobbelt så stor effekt på gjennomsnittlig norsk laksepris i 2018 som en åpning i Kina, til tross for at det først skjer i august. Årsaken er at Russland tradisjonelt har vært et større og viktigere marked for norsk laks og tok mellom 8-10 % av volumet av laks fra Norge før vi ble utestengt.

Modellen viser oss altså at, gitt den forventende tilbudsøkningen og normal utvikling i etterspørselen, må vi ha en åpning i Russland for å oppnå samme gjennomsnittlig verdi på lakseeksporten i 2018 som i 2017.


Oppsummert

 

 

 

 

 

SINTEF 2050

 

 

 

SINTEF var i 2012 sekretariat for et mulighetsstudie der det ble gitt et estimat for marin verdiskapning på 550 milliarder i 2050.

 

 

 

Dette er et scenario som det har vært referert mye til siden da. Sjømatrådet mener det er viktig å tenke fremover, og ha klare ambisjoner for potensiale for denne næringen. Scenariene som presenteres i 2012 rapporten har vært mye diskutert, og mange har tatt til orde for at volumestimatene er for ekspansive.
Vi ønsker å peke på noen forhold rundt rapporten:

 

 


VEDLEGG (PDF):

Verdiskaping basert på produktive hav i 2050 →
Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) 2012 og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA)


 

 

 

 

 

 

 

 

 

I tillegg til tradisjonelt havbruk og fiskeri, er nye arter, marine ingredienser, fôrproduksjon, leverandørindustri og marine alger tatt med i dette senarioet.

Ofte er det ensidige estimatet for volum fra havbruk som får hele oppmerksomheten, men rapporten viser altså et mye større mulighetsbilde.

 

 

 

 

Vi synes det er interessant og viktig å påpeke at omsetningsverdien for villfisknæringen ligger foran estimatet for 2030 i verdi, mens faktisk volum i 2017 ligger etter estimatet til 2030 og 2050.

Dette tyder på at verdianslagene i studiet kan ansees å være for beskjedne. Vi har i dagens presentasjon pekt på at villfisknæringen har et betydelig verdipotensial. Vi mener derfor at omsetningsverdien i 2030 og 2050 i scenariomodellen kan vurderes å settes høyere. Dette selv om kvantumet skulle forbli på dagens nivå.

 

 

 

 

Vi er kanskje litt for opphengt i kvantum og volum, og vi bør i enda større grad se på mulighetene som ligger i verdiøkning på produktene våre.

Det handler blant annet om produktutvikling, økt bearbeidingsgrad, utnyttelse av hele fisken, økt kvalitet og biprodukter – med andre ord er det mange uforløste muligheter når det gjelder både verdiskaping og økt verdi av norske sjømatprodukter.

 

 

 

 

Sjømatrådet har i 2017 gjort en større studie i Norge, som viser at Ola og Kari Nordmann tror på scenarioet om 550 milliarder i 2050, og mener at sjømatnæringen er en viktig fremtidsnæring for Norge.

Samtidig viser undersøkelsen at nordmenn flest har svært lav kunnskap om næringen – og alt for få ønsker å jobbe i næringen. Økt kunnskap er nøkkelen fremover. Vi vil at flere skal tilegne seg kunnskap om sjømatnæringen og hvilke fantastiske karrieremuligheter som ligger i en av Norges mest høyteknologiske og internasjonale fremtidsnæringer.